Boka ”Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel” presenteres på en konferanse med samme tema i Oslo mandag. Konferansen åpnes av helseminister Sylvia Brustad.

Norske helseundersøkelser viser at mellom 10 og 15 prosent av kvinner i fruktbar alder har symptomer på angst og depresjon. Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig betyr det at 6000 -9000 spedbarnsmødre til en hver tid har psykiske plager. Like mange spedbarn er involvert.

En fødsel øker risikoen for depresjon hos den fødende, og særlig i månedene rett etter fødselen. – Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn, men man tenker seg at det er livssituasjonen som gjør at enkelte kvinner blir mer sårbare i barseltiden, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Malin Eberhard-Gran.
 

Viktig å fange opp tidlig

Det er grunn til å være oppmerksom på angst- og depresjonstilstander i forbindelse med svangerskapet, slik at hjelp kan settes inn på et tidlig stadium. Det er blant annet vist at det er en sammenheng mellom alvorlig depresjon og angst og lav fødselsvekt og prematur fødsel.

En ubehandlet depresjon kan videre bidra til at tilknytningsprosessen mellom mor og barn, som vanligvis starter allerede under graviditeten, blir forsinket.

- Deprimerte personer blir ofte innadvendte og fokuserte på egne bekymringer, og dette kan gjøre mor mindre oppmerksom på barnets signaler slik at hun ikke klarer å møte barnets behov for nærhet og kontakt. Om dette er en vedvarende tilstand over tid kan det få alvorlige konsekvenser for barnet. Barnet kan begynne å trekke seg tilbake, og det kan føre til en forsinket utvikling både emosjonelt og kognitivt, sier forsker Kari Slinning, også ved Folkehelseinstituttet.
 

Screening og tett oppfølging

Det er tidligere utviklet et kort og brukervennlig screeningsinstrument, the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Dette instrumentet er et kort spørreskjema, som har vakt stor interesse internasjonalt, etter hvert også i Norge.

En rekke helsestasjoner har begynt å ta EPDS i bruk, og mange flere ønsker å gjøre det. Mye tyder imidlertid på at det er store variasjoner i forståelsen av hva screening er, og hvordan instrumentet bør brukes. For at EPDS skal forvaltes på en faglig og etisk forsvarlig måte, er det tre sentrale forutsetninger som må ligge til grunn:

• Kunnskap om nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsler
• Opplæring i bruken av instrumentet
• At screeningen inngår som et første ledd i en differensiert tiltakskjede med ulike støtte- og behandlingstilbud.

- Screening forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud i kommunen. Uten dette har screening i klinisk virksomhet ingen hensikt, sier forskerne.

 Hentet fra Folkehelseinstituttet