Det er mange måter å bygge opp et sunt kosthold til spedbarn på. Kostrådene i ”Mat for spedbarn” er basert på et vanlig norsk kosthold. Hvis familien har et annet kosthold enn dette, kan du rådføre deg med helsepersonell.
De viktigste kostrådene de første leveårene- Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.
- Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
- Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.
- Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.
- Det er viktig at gluten introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det varieres mellom grøt av ulike kornslag.
- Kumelk kan brukes i mindre mengder i matlaging mot slutten av første leveår (ca. 10 måneders alder). Fra denne alderen kan barn også få noe yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer, eller som dessert.
- I annet levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer.
- Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper.
- Det frarådes at honning gis til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme (se mer info. under).
|
Milepæler for introduksjon av mat
Alder
| Konsistens
| Matvarer |
| 0 måneder | Flytende mat
| Morsmelk, ev. morsmelkerstatning. |
| 1 måned | Flytende mat
| Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd. |
| 6 måneder | Fint moset mat
| Poteter, grønnsaker, grøt med morsmelk/morsmelkerstatning. |
| 6 til 9 måneder | Økende grovhet på maten
| Finmoset kjøtt/fisk, frukt, bær, og brød i små biter. |
| 9 til 12 måneder | Grovt moset/ finkuttet mat
| Mat som krever litt tygging. Grovt brød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes. |
| Fra 12 måneder | Vanlig oppdelt mat
| Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales. |
Mat du bør vente med å gi
- Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulisme-bakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
- Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Vent derfor med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.
- Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller rå gulrotbiter/eplebiter kan lett komme i vrangstrupen. Pass på!
- Kumelk kan i spedbarnsperioden fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten og bør som hovedregel ikke brukes som drikke og i grøt det første leveåret. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (ca. ti måneders alder). Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk gis.
Mattilsynet anbefaler at barn bør spise rosiner i små porsjoner, og ikke hver dag. Se Kostholdsråd om rosiner til små barn
Mattilsynet har også kostholdråd mot milgjøgifter i visse typer fisk. Se rådene til Kvinner i fruktbar alder og barn
På grunn av forurensning etter Tsjernobylulykken kan matvarer fra enkelte områder i Norge, f.eks reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær fortsatt inneholde noe radioaktivitet. Mattilsynet anbefaler at barn under to år ikke bør få i seg mer enn 40.000 becquerel i året, se Matportalens Kostholdsråd for matvarer forurenset med radioaktivitet
Allergi
Fra et allergisynspunkt er det viktig å følge de generelle kostrådene som gis; at barnet får morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene, og at barnet fra seks måneders alder gradvis introduseres til fast føde.
Det er studier som tyder på at fullamming i de første fire til seks levemånedene kan ha gunstig virkning i forhold til utviklingen av matvareallergi og atopisk eksem. Videre er det undersøkelser som tyder på at å introdusere fast føde først fra fire til seks måneders alder har en positiv virkning. Fordi morsmelk sannsynligvis beskytter barnet mot reaksjoner på annen mat, er det gunstig at mor fortsetter å amme utover seks måneder mens barnet får tilleggskost.
De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn; melk, egg, fisk og nøtter, og i sjeldnere tilfeller soya og hvete.
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Et barn har høy risiko for å utvikle allergi hvis både mor og far har betydelig allergisk sykdom, eller mor og et søsken har betydelig allergisk sykdom. Ved høy risiko kan det være grunnlag for å anbefale at enkelte matvarer (egg, fisk, nøtter og erter) ikke introduseres til barnet før etter ett års alder (to års alder for nøtter). Spør om råd hos lege/på helsestasjonen.
Kostholdsråd til ammende Fra et allergisynspunkt er det ikke holdepunkter for å anbefale spesielle kostråd til ammende. Det er bare noen få studier som viser en klar gevinst av et kosthold uten egg, fisk, erter, nøtter og skalldyr i ammeperioden, og etter seks måneders amming er det ingen dokumentasjon på at kostrestriksjoner til ammende har noen betydning for barnets allergiutvikling. En streng diett kan føre til dårlig ernæringstilstand hos mor med mindre det gis kostveiledning og nøye oppfølging av helsepersonell. Råd om begrenset kost i ammeperioden gis kun til de som er i høyrisikogruppen og som er spesielt motiverte.
Les mer om kostholdsråd for ammende.
Råd om hygiene ved matlaging til spedbarn
Små mager er ømfintlige for mikroorganismer som bakterier og virus. God hygiene er derfor svært viktig når du lager og oppbevarer spedbarnsmaten.
- Gode råvarer gir bedre forutsetning for god kvalitet på maten.
- Vask hendene før du går i gang.
- Bruk rene redskaper.
- Bruk ikke samme kniv og skjærefjøl til kjøtt, fisk og grønnsaker uten å vaske redskapene godt.
- Hold aldri maten varm over lengre tid.
- Oppbevar maten i kjøleskap eller i fryser, ikke ved værelsestemperatur.
- Ferdig tilberedt mat skal ikke stå i kjøleskapet i mer enn to dager.
- Tin dypfryst mat i kjøleskapet eller i vannbad.
- Varm opp maten ordentlig, rør om for å varme opp all maten. Oppvarming i vannbad er den mest skånsomme måten.
- Bruker du mikrobølgeovn, rør om underveis for å varme opp all maten. (les mer om oppvarming i mikrobølgeovner på Matportalen)
- Ikke gi barnet rester av mat som barnet har smakt på.
- Kast rester av morsmelkerstatning. Les mer om dette her
Hygiene ved bruk av flaske/kopp
- Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme.
- Vask dem godt med egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel.
- Skyll dem deretter i så varmt vann som mulig.
- Kok gjerne flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.
- La flaskene/koppene lufttørke.
- Har du oppvaskmaskin, kan du vaske flaskene/koppene i den.
- Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.
|
Håndtering av overskuddsmelk
- Utpumpet melk avkjøles umiddelbart under rennende kaldt vann.
- Fersk morsmelk kan lagres inntil 48 timer i kjøleskap.
- Morsmelk kan dypfryses, helst i porsjonspakninger, ved –18 °C.
- Nypumpet melk kan fryses direkte oppå annen frosset morsmelk for å samle opp en porsjon.
- Dypfryst morsmelk holder seg i minst seks måneder i dypfryser. Merk pakningen med dato.
- Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses igjen.
- Opptining av melk bør skje i værelsestemperatur.
- Smak på melken før du gir den til barnet hvis du er i tvil om ferskheten.
- Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad ved maksimum 40 °C (ved høyere temperaturer ødelegges viktige immunstoffer).
- Melken skal være håndvarm, 37 °C, når du gir den til barnet. Drypp en dråpe på håndbaken: Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.
|
Mer informasjon:
I faktaheftet "Mat for spedbarn" fra Sosial og helsedirektoratet, kan du lese mye mer om blant annet disse temaene: Morsmelk, amming, morsmelkerstatning, vitaminer, barnets vekst, og kostråd i problemsituasjoner. Du får også oppskrifter til sunn og næringsrik småbarnsmat. Last ned brosjyren Mat for spedbarn (PDF)
Gå til Sosial- og helsedirektoratets nettsider for Spedbarnsernæring
Les også om Mattilsynets arbeid med barnemat
Hentet fra Matportalen
