Meslinger

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner og forårsakes av meslingvirus. Inkubasjonstiden er 10-14 dager. Sykdommen inndeles i to stadier. Det første stadiet (kataralstadiet) varer ca 3-4 dager og kjennetegnes av snue, øyekatarr med lysskyhet, feber, ofte gjøende hoste og etter 2-3 dager utslett i munnhulen (Kopliks flekker). Feberen faller gjerne litt før andre stadium (exantemstadiet) med ny febertopp og utslett starter. Utslettet begynner i ansiktet og på halsen og brer seg til kroppen og ekstremitetene.
Ukomplisert meslingsykdom varer i ca en uke. Man er mest smittsom i den katarale fasen, men regnes som smitteførende inntil 5 dager etter at utslettet et kommet.

Sykdommen er den mest alvorlige av barnesykdommene. Meslinger påvirker infeksjonsforsvaret, og gir stor risiko for ettersykdommer som ørebetennelse og lungebetennelse (ca. 15 - 20%).
Den viktigste grunnen til å vaksinere er imidlertid de alvorligste komplikasjonene: Dødsfall og varig hjerneskade.
I etterkrigstiden, før meslingvaksinen ble tatt i bruk i 1969, ble det registrert gjennomsnittlig ni meslingdødsfall årlig i Norge (23 dødsfall under meslingepidemi i 1959). Dette er minimumstall, da statistikken er basert på den primære dødsårsak på dødsattesten og derfor i en viss grad vil skjule dødsfall der meslinger er anført som medvirkende årsak. Hvis pasienten for eksempel dør av lungebetennelse etter meslinger (en av de vanlige årsakene til ”meslingdødsfall” også i dag) vil ikke det alltid komme fram i statistikken.
Siste registrerte dødsfall av meslinger i Norge var i 1989.

Meslinger ledsages av alvorlig hjernebetennelse hos 1 av 1000 og anslagsvis 1 av 100 000 får seinere subakutt skleroserende panencefalitt, som er en sykdom som rammer barn. Gjennomsnittlig alder for de som får sykdommen er ca 7 år. Symptomene er hukommelsessvikt og bevissthetsforandring. I tillegg er sykdommen kjennetegnet med kraftige kramper.
Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med meslinger er høyere for tenåringer og voksne enn for barn etter 1. leveår.

Meslingvaksine

Vaksinen består av levende svekket meslingvirus dyrket i fibroblaster fra kyllingfoster. Vaksinasjon med 1 dose gir ca. 95% beskyttelse. Beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut. Likevel anbefales to doser, først og fremst for å immunisere de 5% som av forskjellige grunner ikke responderer på første dose.

Vaksinen gis vanligvis som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR- vaksine). Ren meslingvaksine har pleid å være tilgjengelige etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak. For tiden kan den imidlertid ikke leveres, og det usikkert om ren meslingvaksine kommer til å bli produsert igjen. Det er ikke skadelig å få MMR-vaksine selv om man tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene, eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene.

Kusma

Kusma forårsakes av kusmavirus. Inkubasjonstiden er 2-3 uker. Sykdommen begynner ofte med feber i 1-2 dager, så kommer hevelse av ørespyttkjertlene og ødem i ansiktet. Oftest hovner først den ene ørespyttkjertlen opp, og så, etter noen dager kommer hevelsen på den andre siden. Ensidig hevelse kan forekomme. Man er smitteførende fra den siste dagen av inkubasjonstiden og så lenge hevelsen består.

Sykdommen er oftest en ufarlig infeksjon, selv om minst 10-20% av de syke har virusmeningitt som et av symptomene. Vaksinering tilbys for å beskytte mot komplikasjoner, først og fremst nedsatt hørsel (sjelden) og testikkelbetennelse (hos 25% av gutter ved sykdom etter puberteten). Testikkelbetennelse kan føre til varig nedsatt fertilitet, og i sjeldne tilfeller til sterilitet.

Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet.
Etter at vaksinasjon mot kusma, meslinger og røde hunder (MMR vaksine) ble innført i 1983, har antall kusmatilfelle gått sterkt ned. Kusmameningitt forekommer praktisk talt ikke lenger.

Kusmavaksine

Kusmavaksine er fremstilt av levende svekket parotittvirus, dyrket i fibroblaster fra kyllingfoster. En vaksinedose gir ca. 90% beskyttelse. Beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut.

Vaksinen gis vanligvis som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR- vaksine). Ren kusmavaksine har pleid å være tilgjengelige etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak. For tiden kan den imidlertid ikke leveres, og det usikkert om ren kusmavaksine kommer til å bli produsert igjen. Det er ikke skadelig å få MMR-vaksine selv om man tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene.

Røde hunder

Røde hunder (rubella) forårsakes av rubellavirus. Inkubasjonstiden er 14-21 dager.
Som for meslinger karakteriseres sykdommen av to stadier. Det første stadiet (kataralstadiet) er ofte kortvarig med lett snue, halsbetennelse, øyekatarr og lavgradig feber. Hos små barn kan symptomene være svært lite uttalte, mens de kan være mer uttalte hos eldre barn og voksne.
Utslettet (exantemstadiet) kommer ofte innen et døgn og starter oftest i ansiktet før det sprer seg til kroppen og ekstremitetene. Typisk for utslettet er at det raskt forsvinner fra sin tidligere lokalisasjon når det sprer seg videre. Utslettet varer ca 2-3 dager. I 20-50% av tilfellene mangler utslett. Hovne og ømme lymfeknuter (spesielt i nakken) er typisk for sykdommen.
Man er smitteførende fra 1 uke før og i minst 4 dager etter utbrudd av utslett.

Sykdommen har oftest et lett forløp hos barn, men unge jenter og voksne kvinner kan få leddsmerter eller leddbetennelse. Det forekommer også andre komplikasjoner: ca. en av 3000 får trombocytopeni, som er en alvorlig tilstand der mengden blodplater blir svært lav. Dette gjør at blodets evne til å koagulere/levre seg blir dårligere, noe som igjen kan føre til alvorlige blødninger.
Hjernebetennelse ses en sjelden gang i forbindelse med røde hunder.

Hos gravide er røde hunder en meget alvorlig sykdom pga. de alvorlige følgene den kan få for fosteret. Infeksjon i første trimester fører til fosterskade i 80–90% av tilfellene (blant annet hjerneskade, hjertefeil, døvhet og medfødt grå stær). Risikoen er nede på 10-20% ved 16 uker og er liten senere i svangerskapet.
Under den siste rubellaepidemien i Norge 1978-79 var det 200 meldte laboratoriebekreftede tilfeller hos gravide. Fem kvinner aborterte, svangerskapet ble avbrutt for 65 kvinner (alle disse hadde rubellainfeksjon i løpet av de første 16 svangerskapsukene), og det var fem dødfødsler. Av 121 levende fødte (ett sett tvillinger) fikk 11 barn bekreftet diagnosen kongenitt rubella. Ved oppfølging i 4-årsalder var diagnosen kongenitt rubellasyndrom dokumenert for 8 barn. Alle disse var smittet før 17. svangerskapsuke.

Hvis man baserer seg på å vaksinere bare unge kvinner, vil de få som ikke er vaksinert eller ikke har respondert på vaksinen, kunne smittes i svangerskapet av småbarn, gutter og menn. Den sikreste måten å beskytte de gravide på, er å hindre virussirkulasjon i befolkningen. 

Rubellavaksine

Vaksinen er fremstilt av levende, svekket rubellavirus dyrket i humane diploide celler. Denne cellelinjen stammer fra en enkelt prøve av føtalt lungevev etter en abort på medisinsk indikasjon på 1960-tallet.

Etter 1 vaksinedose vil ca. 98% av de vaksinerte utvikle beskyttelse i løpet av fire uker. Denne beskyttelsen varer sannsynligvis hele livet.

Vaksinen gis vanligvis som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR- vaksine). Ren rubellavaksine har pleid å være tilgjengelige etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak. For tiden kan den imidlertid ikke leveres, og det usikkert om ren rubellavaksine kommer til å bli produsert igjen. Det er ikke skadelig å få MMR-vaksine selv om man tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene.

Rubellavaksine til voksne kvinner

Siden 1993 har det her i landet vært tilbud om rubellavaksine til seronegative kvinner i fertil alder. Det anbefales at vaksinen tilbys i barselseng og ved alminnelige kontakter med helsevesenet for kvinner som ikke kan dokumentere at de er immune mot eller vaksinert mot rubella. Undersøkelse på rubellaantistoff bør gjøres på forhånd. Utgiftene for disse kvinnene dekkes over folketrygden. Vaksinen utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet.

Vaksinen skal ikke gis til gravide. Det må likevel understrekes at det i systematiske registreringer aldri har vært rapportert fosterskade når rubellavaksine er gitt i tidlig graviditet. Utilsiktet rubellavaksinering tidlig i svangerskapet er derfor ikke noen grunn for å anbefale provosert abort.

Kommuner og bydeler bør organisere sine tilbud slik at ikke-immune kvinner blir tilbudt rubellavaksine før neste svangerskap. Tilbudet skal være gratis.

Rubellavaksine har vært tilbudt alle kvinner født etter 1963-64 her i landet. Undersøkelser utført i andre europeiske land viser at kvinner som er født og oppvokst i tropiske/subtropiske land langt oftere mangler immunitet mot rubella enn europeiske kvinner.

Kilder:
Folkehelseinstituttet
DoktorOnline.no
Lommelegen.no